Kjennskap til hvilke Tilknytningsformer klienten i hovedsak tilhører, er avgjørende for å forstå dynamikken som oppstår mellom klient og terapeut - men er også et verdifullt bidrag i forståelsen av klienten, og hvordan man skal arbeide videre med de aktuelle temaene som klienten tar opp. Hver av disse Tilknytnings Modellene kjennetegnes ved en del karakteristiske trekk. Det finnes i alt 4 Tilknytnings Modeller, som har fått sitt navn etter det som karakteriserer dem : 

TRYGG TILKNYTNING : En tilknytningsform som utvikler seg når foreldrene hele tiden er tilgjengelig, i et trygt, forutsigbart og kontinuerlig samvær. Et sunt og naturlig samvær hvor barnet blir oppmuntret til å gi uttrykk for å utforske seg selv, og med et sett grenser som utvides i takt med barnets utvikling. Det er fullt mulig å gjenskape en slik tilknytningsform senere i livet, som voksen.

​

BUNDET TILKYTNING : En stadig usikkerhet med hensyn til hvorvidt omsorgspersonen er der for meg, gjør at jeg har vanskeligheter med å slippe henne av syne. Redd for at hun skal forsvinne. Har defor fokus på henne det meste av tiden, og mister med det meste av fokus forøvrig ...

​

AMBIVALENT TILKNYTNING : Her hos meg i dag, men hva med i morgen - en tilknytningsform som resulterer i kontinuerlig frustrasjon og mangel på trygghet. Det gir barnet en følelse av å ikke noen gang bli virkelig elsket, eller verdt å bli elsket. Barnet får derfor for mye fokus på de andre, og tilsvarende lite på seg selv. Prosessen går ut på å øke klientens evne til å ta imot kjærlighet og ha tillit til den når den er tilgjengelig, oppmuntre klienten til å ha fokus på seg selv, selv når han eller hun er i kontakt med andre. Klienten må lære å skille mellom slik det var, og slik det kan være nå, slik at projeksjoner fra fortiden ikke får forstyrre relasjoner av i dag. Det blir nødvendig for klienten å lære selvregulering, i stedet for å bli regulert av andre. Og til slutt, men framfor alt, lære klienten å akseptere at relasjoner noen ganger tar slutt og å forholde seg til frykten for å bli forlatt. 

 

UNNVIKENDE TILKNYTNING : Fravær og mangel på tilstedeværelse fra omsorgspersonene i miljøet rundt et barn resulterer i en følelse av at relasjoner er så vanskelig, at det er best å la det være. Å unngå kontakt framstår som et tryggere alternativ. I behandlingen vil klienten med en slik tilknytningsmodell ha vanskeligheter med å forholde seg og ha tillit til terapeuten. Klienten vil lett kunne holde seg tilbake, og forbli lukket ... Vi gir oss derfor til å nære den opprinnelige tilknytnings modellen slik at sunne reaksjoner kan gjenoppstå og kompletteres, samtidig som vi arbeider med det opprinnelige blikket, slik vi kjenner dette gjennom Polyvegal teorien. Vi gjør bruk av - velkommen til denne verden - øvelser, gjenopptar kontakten med kroppen og utvikler et ordforråd basert på kropps fornemmelser for å forankre opplevelsen av disse. Og til slutt, men framfor alt, dette å arbeide med tilknytning og å la seg nære av det - ved å arbeide med å ta kontakt med mennesker som gjør en trygg og inngir til tillit. 
 
UORGANISERT TILKNYTNING : Når omsorgspersonen, som skal være vår trygge forankring i tilværelsen, snarere skremmer oss - resulterer det i en uorganisert og kaotisk tilknytning.  Dette beskriver konflikten mellom to grunnleggende drifter - den ene å se etter en tilknytningsfigur - den andre å beskytte seg selv gjennom å unngå tilknytning. Prosessen består i la klienten gjøre en ny og positiv erfaring, gjennom å etablere en trygg og tillitsfull relasjon som tillater uttrykk for sterke følelser, og hvor hele eller deler av traumatiske erfaringer gjenoppleves - i små steg av gangen - for så å integreres.Noen ganger oppstår det en offer - overgriper dynamikk, med en - oss og de andre - identitet. I så måte kan klienten sitte med inntrykket av at kraft kun oppleves når denne anvendes av overgriper som overmanner noen som er yngre, mindre og uten mulighet til å sette seg til motverge. I slike tilfeller installerer terapeuten en kompetent beskytter, som så integreres. Det etableres en ny tilknytningsform, mens klienten samtidig gjøres oppmerksom på problemstillinger knyttet til re-enactment og projeksjoner, et mønster som klienten ubevisst vil gjenta i forhold til terapeuten.

​

Dette er noen av de mange problemstillingene vi kommer bort i i forbindelse med attachment : det urolige barnet, foreldre - barn relasjon, uro i familien, familieproblemer, problemer på skolen, krangel, bråk, sjalusi, mangel på oppmerksomhet, bekymring, uro, nervøsitet, frykt, angst, panikk, irritasjon, sinn, raseri, aggresjon, immobilisering, frys, kollaps, adhd, me ... Vi bearbeider disse med en pallett av metoder innenfor surrender / s-ecs metodikk : brainspotting, ego states, emdr, expressive arts, kraniosakral, polyvagal theory, prosedyre 1-3, somatic experiencing / syndroms / eye of the needle, soma embodiment, tre og trauma releasing exercises.

​

​

​

​

​

​