Speilende nevroner ble oppdaget av et team bestående av Giacomo Rizzolatti, Giuseppe Di Pellegrino, Luciano Fadiga, Leonardo Fogassi og Vittorio Gallese ved Universitetet i Parma. De gjorde oppdagelsen i forbindelse med at de ga noen aper peanøtter. De apene som var vitne til dette, uten å få peanøtter selv, fikk den samme intensjonen til å handle. Nemlig : det å spise peanøtter.

​

Et speilende nevron er et nevron som både aktiveres nå vi utfører en handling og når vi ser den samme handlingen bli utført av andre. På denne måten skapes representasjoner av det indre til de mange omkring oss gjennom en intensjon til å gjøre tilsvarende.

​

Det skjer på et lavere nivå enn der hvor tankene våre oppstår. Speilende nevroner er derfor et sensorimotorisk fenomen - de finner ut av hva vi kommer til å gjøre før vi selv blir oss det bevisst. Det viser seg at mennesker med et nært forhold til kroppen blir mer empatiske – og opplever at, det som mennesker omkring dem kjenner, speiles i dem selv.

​

Det første mennesket vi tar inn er i regelen mor. Hennes indre gjenspeiles og skaper representasjoner i oss. Hvis hun er ustabil og ute av balanse vil dette gjenoppleves i oss – hennes uro blir vår egen. Dette vil – uunngåelig - føre til utvikling av Ego States / Tilstander sterkt beslektet med mors egne. På samme måte blir fars indre en del av oss.

 

 

​

​

​

​