Som barn domineres vi av funksjoner i høyre hjernehalvdel fram til 2,5 – 3 årsalderen og prosesserer følgelig parallelt. Vi vil kunne se de store sammenhenger og helheten i mange ting. Holistisk innstilt. For et parallelt prosesserende sinn faller det å være spirituell og åndelig naturlig. Fra 3 års alderen vil venstre hjernehalvdel bli mer og mer aktiv, og vi vil så smått kunne prosessere serielt - når behovet melder seg. Samfunnet er imidlertid dominert av serielle prosesser – og dette representerer en stor utfordring for oss som barn under oppveksten. Vår verden snevrer seg med det inn og vi tvinges inn i anskuelser og et perspektiv svært fremmed og stressende for oss.

 

Unaturlig som det er.

​

Serielle prosesser gjør at vi, uten nødvendig trygghet, velger det vi foretrekker – og skyver alt annet bort, ved å lukke våre øyne for det. Vi utvikler på den måten en underbevissthet, som skremmer oss, og som styrer oss ved frykt. Der, bak i de mørkeste kroker må vi senere vende tilbake for å hente det fram.

​

Det heter seg at vi må bli som barn igjen – med et barns åpenhet og oppmerksomhet – dog ikke mulig uten parallelle prosesser som et av de viktigste elementene.

​

IDet en avgjørende forutsetning – at vi ved å forløse et traume – har adgang til parallelle prosesser. Parallelle prosesser gjør det mulig for oss å forholde oss til både det vi avviser og det vi tar til oss – i det vi samtidig, ved å være trygt forankret i kroppen, avstår fra å dømme imellom dem. Og ved at frykt uteblir, blir de enkelte av disse ikke lenger i stand til å beholde sin makt over oss.
Og styre oss ved hjelp av frykt.

​

​

​

​