surrender and embody your compassionate self .......................


Årsaken til de mange psykiske ubehag, stress og traumer - ligger dypest sett ikke bare i vår historie, og i vår personlighet -  men i tapet av et Subjektivt og bærekraftig Selv - og følgelig våre muligheter til å uttrykke og beskytte oss. Dette å bevare vår selvstendighet og uavhengighet. Våre psykiske ubehag muliggjøres og opprettholdes gjennom tapet av bevissthet om hvem vi essensielt og i dypet av vårt vesen er. En vedvarende forglemmelse. Det Selv det er tale om, er det vi kjenner fra det aller innerste i oss. Derfor er det kun gitt den enkelt av oss kjenne det. Ikke en gang jeg, når jeg sitter der overfor deg, kan kjenne det. Dine omgivelser kjenner det heller ikke, og kan umulig gjøre det. Vi er derfor ikke det omgivelsene mener om oss, og gjør oss til - et noe som blir til gjennom vår kontakt med dem og som vi i ettertid identifiserer oss med. Alt det vonde som dermed blir oss til del. Det har naturlig vis ikke noe med vårt Selv å gjøre, det vi essensielt er. Det essensielle, det som er sant og ekte, er snarere det som blir igjen når stillheten senker seg over oss, og vi ikke lenger er tilgjengelige for de mange forestillinger - løgnene - som er avhengig av ord og begreper for å bli formidlet. Der hvor ordene og tankene er mange, der lever løgnen i beste velgående blant dem. Uten dem, vil de etter hver forsvinne.

 

Av den grunn har vi ikke noe særlig fokus på vår historie. Historien inneholder de samme elementene, dog med en rekke varianter med vekslende intensitet og alvorlighetsgrad. Et overgrep er et overgrep, om det er stort eller lite. Det er de samme grensene som brytes ned - og det samme Selv som usynliggjøres og forsvinner i en tåke av glemsel.

 

Å stadig vekk gjenta og dvele ved de mange smertefulle detaljene, gjør gjerne vondt verre. Det forsterker inntrykket av at vi er inne i noe som det er vanskelig å komme ut av. Våre personlighetsdeler, eller Ego States, lever av og blir tilført ny næring og en eksistensberettigelse ved å ha et stadig fokus mot seg. Spøkelser, som de er, lever av vår frykt. Spøkelsers største frykt er at vi ikke lenger frykter dem.

En s-ecs prosedyre går derfor ut på å gi oss adgang til vårt Selv igjen, og den dype stillhet som finnes der - i dypet av oss. Vi er denne stillheten - i dypet av oss selv - og dermed sanne og ekte.

Vi anvender kroppen som en veiviser tilbake til det som er naturlig tilstede, her - akkurat nå. Kroppen lærer oss kunsten å gi seg hen. Gjennom å gi oss hen og la oss lede av gravitasjons kreftene tilbake til et intimt møte med de rådende omstendigheter, hvor vi befinner oss - her - i dette øyeblikket. Her - hvor bare dette ene gjelder, det som er her hos oss, akkurat nå - å kjenne oss trygge.