nervesystemet er ikke et statisk men dynamisk system, hele tiden i forandring.


Synapse ( av gresk syn = sammen, haptein = feste )  er en nevrologisk struktur i det enkelte nevron / nervecelle som gjør det mulig å overføre et kjemisk / elektrisk signal fra en celle til en annen. Begrepet ble i 1897 for første gang anvendt av den engelske nevrologen Charles Sherrington. Nevroplastisitet, som baserer seg på synapser, ble så – endelig, introdusert av Donald Hebb i 1949 – ved utgivelsen av boken : Organiseringen av Adferd.

Og det i en tid da man fremdeles anvendte lobotomi og andre destruktive metoder i behandlingen av psykiske lidelser …

Nevroplastisitet spiller en sentral rolle i oppbygningen av et minne - og er basert på det faktum at synaptiske forbindelser mellom de enkelte nevroner hele tiden enten stenges eller gjenåpnes – alt etter hvilken aktivitet som finner sted i hver enkelt av dem. Ved dannelsen av et Ego State vil alle de nevroner som tar del i å avtegne og bygge opp en slik minne struktur knytte seg sammen i en større gruppe  - og inneholde en identitets gjengivelse. For som det heter seg : What fires together, wires together. Gjennom Ego State Release vil disse forbindelsene gå i oppløsning og erstattes av nye som er mer i tråd med vårt Selv, slik det virker.