ego state release - serotonin
ego state release - åpner opp for at vi kan være vårt selv tro og gjøre det som er naturlig for oss ...
De første Ego States / Ego tilstander dannes veldig tidlig i våre liv. Bare det at våre foreldre sier hysj når vi gråter, kan være nok. J.Chr.Thorkildsen gir oss et eksempel : Forestill deg et besøk på et sted hvor det forventes at man skal være stille – slik det er i kirken under prestens preken. Dette kan være en prøvelse for noen og enhver. Så reaksjonen er forståelig. Våre foreldre er i disse tidlige barneårene vårt livs søyle og grunnvold. Avhengig som vi er av dem. Derfor er alt de sier sant og rett. Og vi retter oss etter det. Vi blir derfor ved inntrykket av at det er galt å vise våre følelser og gråte. Vi kjenner følelser av skam og skyld. Å holde disse reaksjonene tilbake blir en del av vår identitet – og det utvikler seg en Ego State / Ego Tilstand som uttrykker dette.
Denne tilstanden gjør oss fremmed overfor våre naturlige reaksjoner, som er å gråte – og vi glemmer hvem vi egentlig er. At det å gråte under en preken er galt, har – ifølge J.Chr.Thorkildsen, ingen rot i virkeligheten – snarere tvert om. Før hør bare. Paradoksalt som det er. Den samme presten leser opp det som er blitt sagt fra gammelt av : Den som ikke tar imot Guds rike ( som ikke lar seg omfavne av og inkludere i den store sammenhengen vi lever i ) som et lite barn, han skal ingenlunde komme inn i det ( ta del i det ).
Og igjen. Dette at vi som barn blir liggende å gråte, uten at noen tar oss opp og gir oss trøst og varme. Det alene kan være nok. Vi kjenner oss avvist og at vi ikke er elsket slik vi er. At vi ikke er bra nok og at det må en forandring til. På grunn av dette settes det i gang prosesser som litt etter litt avpasser oss i forhold til våre omgivelser – i håp om at de da skal elske oss. For uten deres kjærlighet overlever vi ikke. Slik blir enda et Ego State / Ego Tilstand til …
Serotonin virker smertestillende, beskytter oss og gjør det mulig å bli vårt Selv bevisst. Dermed blir det mulig for oss å bli berøres, av noe finstemt, følsomt, sart … særlig det å kjenne at noe blir ferdig, avsluttet …
Det gjør oss frimodige, at vi våger å gjøre noe av vårt eget. Det som er naturlig for oss.