det kliniske rom
det kliniske rom er ofte et giftig sted å være - ta deg derfor i vare og beskytt deg
I det kliniske rom råder det som regel en tilnærming basert på serielle prosesser. Evidensbasert som de er. Serielle prosesser fungerer linjært ved å avskjære, velge bort, isolere fra en større sammenheng og på den måten oppnå tilsynelatende løsninger. Tilsynelatende løsninger, som er løsrevet fra større sammenhenger. Slike løsninger er ustabile over lengre tid.
Vår indre verden, er derimot uutgrunnelig og full av motsetninger. Dette rommer vi gjennom parallelle prosesser som er helt nødvendig og avgjørende for forløsningen av psykiske plager / traumer. For å kunne frigjøre oss fra Ego States / Ego Tilstander – må vi kunne sette oss utenfor den logikk og de forutsetninger som serielle prosesser baserer seg på. Compassion, som baserer seg på parallelle prosesser, gjør oss i stand til å avstå fra å velge bort det vi opplever som ubehagelig. Dette tar i fra det all kraft og den makt det har over oss. Og, under medvirkning av parallelle prosesser, vil vi bli stabile og trygge nok, for å kunne leve med det og være oss det bevisst.
Det heter seg fra gammelt av, at vi skal bli som barn igjen. Det som karakteriserer et barn mer enn noe annet – er at det i hovedsak prosesserer parallelt fram til 3-årsalderen. Dette gjør barnet i stand til å se sammenhenger som ikke er synlig for klinisk personell som i hovedsak prosesserer serielt.
Alvoret, humørløsheten, kroppsholdningen, de mange granskende blikk, tolkningene, og diagnosene som gis – alt dette speiler seg i klienten og blir ham eller henne til del ved hjelp av speilende nevroner. Dette vet vi i dag – og har vært kjent siden de ble oppdaget på 1990. Vi med dette hvor giftig miljøet i det kliniske rom ofte kan være.
Ligner ikke dette til forveksling på det miljøet vi opplevde i våre første barneår – med den uheldige innflytelse det innebar, i det det brakte oss på avveier. Vekk fra vårt selv. Terapi må jo nødvendigvis gi oss – i denne stund, nå – det vi ikke fikk den gangen – slik at vi, med vårt Selv, får de nødvendige forutsetninger til å gjøre vårt Selv til kjenne.